
Da er vi klare for del 2 i Trond Erlends påskekrim! Jeg har fått inn en del tilbakemeldinger. Deriblant sier Roger at han vil bli skrevet inn i historien. Dette har blitt gjort. Kos dere med del 2.
- STJERNENATT -
Det hadde begynt å bli vår. Jeg hadde tatt meg en tur i parken for samle tankene. Frk. Dyd hadde gitt meg en rekke bildealbum, samt beskrivelse av personene. Hvem var denne General Snusen? Hva var det med ham som virket så interessant? Var det flere som var interessante? Hodet var fullt av spørsmål. Et innbrudd, uten av noe var tatt. Var det kun en handling i grov sjalusi, eller var det noe Frk. Dyd holdte skjult for meg?
Jeg bestemte meg for å oppsøke denne Generalen. Av frøkenen hadde jeg fått adressen. Han bodde på andre siden av byen. En streng og mutt herremann møtte meg i døren. På seg, hadde han en rutete slåbrokk, et royalblått halstørkle med to stjerner og tøfler på bena. Jeg forklarte mitt æren, og det inntrufne. Som den gode detektiv jeg er, utelot jeg å fortelle om detaljene fra åstedet, men begynte heller å spørre om han kjente til om Frk. hadde noen fiender. Generalen ledet meg inn i sitt bibliotek, vi satte oss ned og nøt et glass frisk smoothie. Jeg la merke til at han var halt på høyre ben, på veien inn. Denne mannen forundret meg. I følge Snusen, eller Snusén som det uttales, hadde den unge frk. Dyd en rekke elskere. I løpet av deres forhold, hadde han slettes ikke vært hennes eneste kavaler.
Sakte drev jeg bort ved tanken på denne utørstelige kvinnen, i all sin skjønnhet. Hun var som hentet utav en drøm! Dette var en kvinne etter min smak. Vill, rå og full av… Jeg måtte hente meg inn. Svake klynk kunne høres fra meg, og jeg ønsket ikke å tape ansikt foran Generalen. Ikke nå. Raskt kontrerte jeg med et spørsmål om han hadde alibi. Generalen lente seg tilbake, selvsikkert, fant fram sin pipe, tente den og sa: I går var jeg hos min invalide venn, Peter. Vi spilte stratego hos ham. Jasså, tenkte jeg for meg selv. Jeg har med en strateg å gjøre, kanskje flere. Det var da Generalen sa noe interessant: Frøken Dyd er kjent for sine rollespill. Hun elsker det når menn går rundt henne, som droner. Pass på, slik at du ikke blir én av de mange!
Jeg forlot generalen og kjørte ned mot mitt kontor. Jeg var forvirret. Generalen virket som en sindig mann. Det ble vanskelig å se denne mannen for seg, klyvende inn et vindu, for så å drive hærverk som skremte en vakker kvinne så. Jeg fant det snedig at han skildret Dyd som en farlig kvinne. En kvinne som spiller med menns følelser og liv.
Inne på kontoret, tente jeg litt røkelse og satte meg ned. Brått ringte telefonen. Jeg kastet fra meg blyanten og svarte. I andre enden hørte jeg en hes stemme, mørk, maskulin og flott. “Se litt mer nøye i huset, i hylla på stua”. Jeg spurte straks hvem det var som ringte, men fikk bare til svar: “jeg er en venn”. Jeg ble rastløs… enda det var sent på kveld, måtte jeg sjekke dette sporet. Jeg kunne ikke hvile. Villaen lå mørklagt. Jeg gikk det siste stykket opp mot villaen, bilen satte jeg igjen lengre ned i veien. Nesten framme, så jeg en bil, parkert ved siden av veien. Inne satt en skikkelse med en tent sigarett. Like før jeg skulle gjøre meg til kjenne så jeg at det ble det travelt inne i bilen. Tenningen ble startet og bilen skjøt avgårde, uten at jeg fikk tatt nummeret. Tilbake lå kun en sigarettstump. Jeg tok den opp, gransket den og kunne konstatere at det var lebestift på filteret. Det satt altså en kvinne og fulgte med villaen, sent på kvelden.
Jeg bestemte meg for ikke å nevne dette for Frk. Dyd da hun åpnet for meg. Jeg ble med inn, og passet på å gå bak henne, slik at jeg kunne suge til meg parfymen hennes og se hoftene hennes vagge. Hun spurte om jeg ønsket noe å drikke. Jeg sa: “eplejuice, kald som helvette”. ”Bare føl deg som hjemme” sa hun i det hun gikk ut på kjøkkenet. Jeg hastet meg bort til hylleseksjonen. Jeg tok fram lommelykten for å se nærmere. Ganske riktig, i den ene hyllen var det et sted hvor det ikke hadde samlet seg noe støv. Tydeligvis hadde det stått noe der, som hadde blitt fjernet. Men, og dette var snodigtilbake lå det to stjerneformete mansjetter i gull. Under lå en lapp. Der stod det kun, RR.
Hvor går dette? Har dere noen tips?
Del 3 kommer tirsdag kveld!
april 2, 2007 at 8:38 pm
Hm, denne mystiske røykende kvinnen er sikkert en sjalu kone. Kanskje er det endog Ingrid- kona til selveste statsminister Jens Stoltenberg. Jens har hatt en svingom med frk. dyd og generalen sniktok bilder. Frk.dyd og generalen skulle presse Jens og kona for spenn da boksen med bilder ble stålet under “innbruddet”. Boksen ble imidlertid IKKE stjålet men gjemt av frk.dyd selv. Hun fingerte innbruddet slik at HUN kunne loppe Jens alene…altså slippe å dele gryna med generalen. Nå opptrer generalen som en mystisk “hjelper” for å avsløre den svikefulle eks-elskerinnen sin.
Og de var selvsagt den invalide kompisen hans som snek inn lappen siste gang han hoppet i høyet med frk. dyd!
april 2, 2007 at 8:58 pm
Her var det mye å sette tenna i! Plutselig har du en mer komplisert løsning enn det jeg har plott. Godt jobba.
Takker for kommentaren.
april 2, 2007 at 9:39 pm
Nå begynner det å ligne noe her ja. Mulig det ikke er noe som har forsvunnet, men hva om det har blitt gjemt noe i villaen? Kanskje det er noen som har bugga hele plassen? Det hadde forklart dama som satt i bilen uttafor. Men hva om det ikke var en dame, men en elsker av frk Dyd som satt i bilen og tok seg en røyk etter en heftig halmedans med henne? Han var ennå full av lebestift så det var derfor det hadde blitt smittet til røyken. Klart han kjørte avgårde da han ikke ville bli gjenkjent. Eller kanskje det var en elskerinne? Isåfall syns jeg du kan tilføye noen bilder her!
Men uansett så syns jeg det var misstenklig at mansjettknappene var stjerneformet, noe generalen sikkert kunne gått med… sånn som halstørklet han gikk med. Mye mulig at det er han som har knust ruta som en del hans strategiske plan for å vinne tilbake Frk Dyd. Eller kanskje det hele er en lek for Dyd som liker rollespill?
Men jeg lurer litt på om det kan være Paasche som er schizofren der den ene personligheten tidligere har vært elskeren til Dyd, og at det var derfor hun tok kontakt med han siden hun viste at han var detektiv. Han husker selvfølgelig henne ikke fra før og møter henne som om det var første gang. Dyd tror oppførselen hans kommer av at hun dumpet han, og at han ennå er såret. Så da er det ikke rart at Paasche ikke finner den skyldige da det er han selv som er kjeltringen her!
april 2, 2007 at 10:37 pm
Spennende. Setter en knapp på Ray Romano. Han har nok lånt sin brors destinksjoner for å legge skylden på ham, og ikke minst bli mors favoritt igjen. RR er kun for å forvirre siden de begge har navn på R.
april 2, 2007 at 10:45 pm
Hehehe… du leser meg som en åpen bok!
april 3, 2007 at 12:17 am
lure litt på kor sosial læringsteori kjæm inn i bildet….det lære vi om på skolen så….synes kanskje du burde hatt nå om det.
april 3, 2007 at 1:42 am
Forfatteren skriv en parodi på en klassisk påskekrim. Men trass i at d her e en parodi, har forfatteren greid å bygg opp et spenningsnivå som Agatha Christie bare har kunna drømt om i sine krimbøker. Personlig sitt æ me forstørrelsesglass og whisky å prøve og finn ut av d her, men e fortsatt ikke nå nærmer å finn ut hvem som e skurken(e). Kanskje vil det mot sluttn dukk opp en karakter ved navn Kjell Tore Ring…? Vi får se ka forfatteren byr på videre!
april 3, 2007 at 1:43 am
Jeg sa: “eplejuice, kald som helvette” Jeg forundrer meg at denne detektiven velger eplejuice foran et glass whiskey/cognac/annet brunt brennevin. Dessuten er helvette VARMT som et helvette, etter min barnelærdom å kjenne. Men tilbake til krimgåten : RR er selvfølgelig en kodet melding for 1818 (boksaven R nr 18 i alfabetet), som er koden til Frk. Dyds Nattsafe. Hva skjuler seg i denne? Og hvorfor var denne koden så lett å finne? Kanskje ville den bli funnet?
Og når kommer Generalens stesønn, Hr. Bundebrhemer (MEG!!) inn i historien? Det ryktes at denne Bundebrhemer har hatt et forhold til Frk. Dyd på en vill hejsatur til Bahamas for 4 år siden… :O Kanskje han har en finger med i spillet?
april 3, 2007 at 1:46 am
Hehehehe… Hr.Bundebrhemer tror jeg vil gjøre sin inntreden snart ja! Ellers, hva eplejuicen, smoothien, røkelsen, pedikyren og bacardi razzen angår, må du bare forsøke å danne deg et bilde av en litt andeledes mesterdetektiv.
Men hva RR står for, vil du finne ut senere.
april 3, 2007 at 12:53 pm
At detektiven er anderledes er sikkert og visst. Jeg trudde først det var en dame fram til jeg leste “Jeg var den rette mannen. En klippe!”. Så nå går jeg for at det er en skikkelig femiklatt. Enten metro/bi/homo-seksuell eller alt på en gang pluss at han er transe. Men uansett…. jeg en viss formening hva RR kunne stå for da det virket så kjent… Jeg kom jo på at min alt for raske konklusjon om at noe må ha blitt lagt igjen siden ikke noe hadde blitt stjålet -teori, ikke holdt.. Det er jo klart noe større som har stått i hylla der mansjettknappene og lappen lå. Men hva er det man har i en hylle som har stor verdi, men likevell blir støvet ned? En gammel statue, et bilde (bevis), en huge dildo (vanlig hos folk med etternavn Dyd), smykkeskrin, sparegris eller en annen pynte gjenstand…. Enten så har Dyd glemt hele gjenstanden eller så skjuler hun at gjenstanden har blitt stjålet.
april 3, 2007 at 1:40 pm
dette er virkelig spennende lesning! undertegnede og resten av arbeidsplassen venter spent på del tre! og vi kunne godt tenke oss at denne mesterdetektiv ble utsatt for en liten sabotasje slik at han endte opp med sykestua med en sygepleierske
for helbredelse da såklart
april 3, 2007 at 10:12 pm
rimelig urutinert av en mesterdetektiv å ikke sje nr på bilen..e jo det første han burde sjett på…men du har jo funne opp en ny sjanger: erotisk krim. tru æ..