Tiden er igjen moden for at onkel Trond skal svare på spørsmål fra dere der ute. Selvsagt skulle det aller helst vært en verden hvor min funksjon var overflødig, men dessverre er det en del som har spørsmål om liv og levnad.
“Frode” har valgt dette forumet for å komme med et hjertesukk. “Frode” skriver: “Nei, livet”.
Ja Frode. Livet kan synes tungt noen ganger, eller skimtet jeg en lovprising av livet? Jeg kunne her gjerne ha kommet med klisjeer som at: “det er i motgang det går oppover,” eller som min mor sa: “at man må kjede seg for å vite at man har det gøy!”
Uansett, Frodemann, så føler man seg ofte i et vakuum. Men, egentlig synes jeg du skal bite tenna sammen og komme deg igjennom dette vakuumet. Kanskje slutte å syntes synd på deg selv.
Tolker man utsagnet ditt i en mer filosofisk kontekst, kan man dra inn Plato og hans hulelignelse. Lever vi egentlig? Eksisterer vi bare som en illusjon på oss selv? Da kan ditt utsagn tolkes som nei, livet er bare noe man må leve… det betyr ikke så mye. Men, jeg merker dette perspektivet kjeder meg selv.
Derfor: den tommheten jeg føler at du føler, den er forbigående. Kanskje vi må kjede oss litt for å senere sette pris på det vi har! Takk mamma.
mars 29, 2007 at 12:36 am
ja, de filosofiske aspekter ved mitt utsagn trenger dog ikke å ledes tilbake til dit hvor mennesker levde i huler. Det er dog heller ikke dypere enn at meningen er; livet det er de dager vi lever. og det jeg lever nå..er eksamensdager. så derfor nei, livet.
Hjertesukk var det nok ikke. For hvordan kan et hjerte sukke?