Da har det faktisk godt over én måned siden jeg var i London. Jeg lovte å skrive referat, og her kommer det! Jeg skal i god Erik Diesen-stil prøve å skildre denne reisen til den spennende byen London, der den ligger ved Themsens bredd. Denne byen, som aldri sover og som alltid er i forandring. En by, full av påvirkning fra flerfoldige kulturer.
Jeg vil på dette tidspunktet oppfordre leseren til å høre for seg Erik Diesen når man leser den følgende teksten. Dere som ikke husker denne mannen, som laget så mange fantastiske leserbrev, får bare prøve å se for seg en pedagogisk reiseskildring i god 80-tallsstil:
Dagens flymuligheter tilbyr den reiselystne mang en mulighet til å reise til London, denne verdensmetropolen, full av historie og inntrykk. For en fordelaktig pris, kan saktens både presten og Jørgen Hattemaker ta seg råd til å oppleve London, ja også studenter kan reise dit, uten å leve på brød og vann resten av måneden.
I London har man mange muligheter for losji. Vi tok inn på ”Central Park Hotel” , som ligger like ved Hyde Park og Notting Hill. Et flott hotell med fine rom til en vennlig pris. Her ble vi også møtt med vennlig personale som på elegant vis mestret norske etternavn. Frokosten var av en heller beskjeden art, men ga et godt bilde av hva menig-briten spiser til morgenmat.
Undergrunnsnettet, på lokalspråk også kalt “tuben”, gir den reiselystne en effektiv og pålitelig måte å ta seg fram i byen på. Ved hotellet lå to slike stasjoner i umiddelbar nærhet og man kan raskt og bekvemt komme seg til de bydeler man vil se. Nettet er stadig under forandring, derfor anbefales et oppdatert kart.
Oxford Street er kjent for sine butikker og her kan man sannelig gå timesvis og handle. Selv brukte jeg seks timer her, den andre dagen på reisen. Lommeboken ble lettere, men det ble da også materialisten i meg. Jeg kunne vise til mange gode kjøp.
På kveldene er det også mye man kan ta seg til. Etter en begivenhetsrik dag kan det være godt å finne et egnet sted for bespisning. Soho er en bydel som virkelig innfrir, hva gjelder spisesteder og vannhull. For de litt mer “alternative” av oss, er dette også bydelen for kinoer av den litt mer voksne og erotiske arten. Selv annså jeg dem som lite sømmelige.
Vårklimaet i London viste seg fra sin beste side. Man kunne for første gang ta fram de lave skoene og lett bruke en jakke av en vårlig art. Ekstra godt var det å vite at temperaturforskjellen fra hjemstedet var på 20 grader celsius. Dette innbød til lange, sakte vandringer i gatene. Slik kunne man behagelig få med seg severdighetene og inntrykkene i sitt eget tempo.
Selv anbefaler jeg nettopp dette, å ta ting i sitt eget tempo. I en by, med så mange tilbud, er det lett å miste fatningen og rekke over for mangt. Litt av de beste opplevelsene kommer når man tar deg tid til å kun sitte og føle på stemningen.
Tiden var omme for denne gang, men tankene flyr ofte tilbake til denne vakre, pulserende byen. Kvelder på puber, sammen med kjendiser. Et folk med mindre vakre kvinner.
Turen er over, men minnene varer evig.
mars 21, 2007 at 1:28 am
Du kjenner meg ikke, men jeg vet hvem du er…fått svar på marbe-søknaden enda?
hehe….
Jeg misunner deg Londonturen, selv om vi sikkert var der omtrent samtidig. Glimrende referat!
Mariann
(gikk forresten på Solborg 02/03….så da er det ikke SÅ skummelt at jeg vet hvem du er…)
mars 22, 2007 at 3:39 am
Naah… du skremmer ikke meg så lett. Skal mer til enn en kommentar inne på bloggen før jeg føler det er skummelt.
Om du hadde skrevet: Jeg kommer og banker på vinduet ditt i natt! Eller, det er jeg som har iPoden din, men du får den aldri (om du ikke skjønner den, les innlegget: “tapet av en nær venn”). Noe annet som kunne skremt meg er: “Det er meg som stjeler alle sokkene du mister i vaskemaskinen!” . Da kunne jeg kanskje blitt litt redd!
Koselig at du stikker innom Majann!
P.S: Du skriver ikke så ofte på bloggen din…
mars 22, 2007 at 2:47 pm
joda…jeg gjør det, jeg bare oppdaga etter jeg hadde trykka på “send” at det sto feil adresse..
jeg blogger faktisk oftere enn hva godt er….
april 11, 2007 at 2:35 pm
Hei onkel Trond!!!
Då eg leste dette reisebrevet ditt fekk eg lyst å setja meg på første fly til London:-) Men berre eit spørsmål, har du sett Les miserables i London no? Viss ikkje bør du i så fall få det med deg neste gong du besøker byen. Anbefalast på det sterkaste! Ikkje lenge til juni, då sjåast me:-) Guds velsigning!
Klem frå Bodil