Refleksjon på en halvtime?

Mandag 5.mars publiserte Aftenposten ett innlegg av Abid Q. Raja, hvor han kritiserte programmet Holmgang og det han mener er en alt for generaliserende og ledende spørsmålsstilling. Han tenkte da mest på framstillingen av muslimer. I programmet hadde Oddvar Stenstrøm stilt spørsmålet: “er radikale muslimer en trussel mot vesten?”.

Raja mener denne videre at diskusjonen ikke omhandlet ”radikale muslimer” men snarere ble dreid til å handle om muslimer generelt. Også tidligere (i 2004) stilte Stenstrøm et liknende spørsmål: “er muslimer en trussel mot vesten”. Abid Q. Raja stiller deretter spørsmålet om det skal være uproblematisk at Holmgang stiller så generaliserende og ledende spørsmål, og om TV2s mål er å ytterligere stigmatisere muslimer som en ensartet og farlig gruppe.

Ikke uventet har ikke kritikken latt vente på seg, fra begge hold. Tirsdag publiserte Dagbladet  en artikkel, hvor flere muslimske politikere har ytret sin mening. De kritiserer at Raja krever programmet av sendeplanen, men ønsker en debatt om innholdet. I programmet. På andre hold kommer statsvitere fram og sier at Stenstrøms mangel på uttalelser og svar på tiltale, vitner om at han er på gyngende grunn, og at det ville svekke programmet.

Mitt spørsmål er dette: hvor store krav stiller vi til programmer som tilsynelatende tar på seg ansvaret for å ta opp viktige samfunnsspørsmål? Ønsker vi populisme eller en mer reflektert framstilling. Er det mulig å få en reflektert diskusjon på en halvtime?

Jeg er langt fra en tilhenger av programmer som Holmgang, tabloid og standpunkt.  Etter min mening klarer de aldri få fram annet enn enten diagonale motsettninger, som aldri klarer å enes, eller markedsføre et ledende argument, uten noen form for refleksjon.

Slike programmer utfyller helt klart en funksjon. Holmgangs målsetting er jo å ”informere, engasjere og provoserende.”

De leverer på de to siste punktene, men om de er informerende og bør være fundament for meningsdannelse, stiller jeg meg sterkt tvilende til. Å stå diagonalt og steilt i en sak er neppe noe som skaper enighet.

Jeg etterlyser reflekterte programmer jeg. Programmer som kanskje er mer dokumentariske, som belyser ulike saker, ikke bare polare meningsytringer som aldri klarer å enes. Er dette mulig? Eller, er mediaverden slik at vi kun blir fenget av små, lett fordøyelige, populistiske slagord og teser, som vi kun trenger å svare ja eller nei til? Bør vi la oss lede?

Heldigvis er det mulighet for å danne seg egne meninger og søke informasjon i kilder vi selv føler tilfredsstiller våre nyhetsbehov. Men, jeg trenger heldigvis ikke like at tilsynelatende all politisk diskusjon foregår på en halvtime i Oddvar Stenstrøms sirkus.